Av Bjørn Egil Flø
I ei tid då tillita til dei vasskjemde stjerneøkonomane i verdsbanken, det internasjonale pengefondet og verdas handelsorganisasjon vert stadig meir frynsete og våre heimlege næringslivsjournalistar skriv lange artiklar om finanskrisa som einast fortel oss at dei manglar grunnleggande kunnskap om kapitalismen, er det godt å lese Rune Skarstein si siste bok; Økonomi på en annen måte.
Gjennom eit solid handverk i økonomisk historie, vitskapsteori og statsvitskap syner samfunnsøkonom Skarstein oss at han er ein heil vitskapsmann. Boka ber undertittelen ”Makt og penger fra europeisk føydalisme til globalisert kapitalisme” og skapar med det forventingar om ei grundig og omfattande framstilling. Då er det gledelig å kunne seie at boka innfrir. ’Økonomi på en annen måte’ er med andre ord ei sjeldan bok frå ein sjeldan økonom. …
Av Bjørn Egil Flø
Den som har fylgt med i avisa Nationen ei tid, kan umogleg ha unngått å ha lagt merke til ei omvending. Det er ei omvending som ikkje står tilbake for den me lærte å kjenne i vår barndom gjennom søndagsskulens vitnesbyrd frå Galilea og bygdene aust om Jordan. Det var vist ikkje måte på alt som der hadde skjedd og vende me oss berre til trua så skulle enno større ting skje her.
Og no, no tykkjest altså mesta heile Bygde-Noreg vere heimsøkt av same lovnadane om frelse og velstand til grendene om me berre startar å tru. Men denne gongen er det ikkje hyrdane på betlehemsmarkane me får høyre om, nei denne gongen stammar vitnesbyrda frå Rhône, Toscana eller Parma. For ute i verda, hevdar dei, der har folket vendt seg til den franske småbrukarsonen og sosiologen Pierre Bourdieu. Det nye testamentet heiter Distinksjonen og vart utgitt for fyrste gong i 1979. …
Av Oddveig Storstad
Før et nytt produkt lanseres på markedet har det vært gjenstand for omfattende markedsundersøkelser – vil forbrukerne ha produktet vårt? Få ”produkter” har vært gjenstand for flere markedsundersøkelser enn genmodifisert mat. Gjennom flere år har et utall aktører gjennomført en rekke undersøkelser, med ulike metoder, for å avdekke hvordan forbrukerne stiller seg til slike matvarer. Svaret har alltid vært det samme: dette er produkter som majoriteten av forbrukerne ikke ønsker. De fleste produsenter ville for lengst tatt hintet og skrinlagt produktet. Så er ikke tilfellet for genmodifisert mat, produktene finnes allerede i butikkhyllene i mange land. Det er naivt å tro at de ikke kommer i norske butikker også, uavhengig av hva både norske politikere, forbrukere, bønder, næringsmiddelindustri og detaljisthandel måtte mene. Allerede i dag koster det norske bønder flere titalls millioner i året å kjøpe ikke-genmodifisert fôr framfor fôr framstilt av genmodifisert soya. Det er kun snakk om tid, for stilt overfor gigantiske næringsmiddelselskap har man lite å stille opp med. Kampen om genmodifisert mat viser at forbrukermakten er svært begrenset når det kommer til stykket. …
Av Bjørn Egil Flø
Eg får dei same assosiasjonane kvar gong eg ser han avbilda. Jeffrey Sachs, denne nyvaska stjerneøkonomen som med sine enkle reknestykke og løysingar føreset konsekvent at alle forslag verkar som dei er tenkt. Han greier på eit underleg vis å setje meg attende til indremisjonsmøta i mi heimlege sunnmørsgrend på slutten av 70- og fyrst på 80-talet.
For der står han, emissæren, smilande og nykjemd i blåskjorta si, med ein ulasteleg slipsknute perfekt stramma under adamseplet. Men det er meir enn utsjånaden spesialrådgivar for FN og prestisjeøkonom Sachs har til felles med min barndoms emissærar. Ingen av dei har nemleg nokon sinne spurt etter empiriske prov for læra dei predikar. …
av Reidun Heggem
«Skal du bli bonde, må du lære å kjøre traktor tidlig, og ikke vente til du er 20 år». Påstanden er hentet fra landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen sin tale da han åpnet rekrutterings- og likestillingsprosjektet «Nå er det min tur!» Norges Bygdeungdomslag har prosjektledelsen, og første helga i juni gikk startskuddet for prosjektet.
Antallet kvinnelige bønder i Norge har stagnert på 13–14 prosent, til tross for formell likestilling i lovverket. Prosjektet er derfor et viktig og nødvendig initiativ, men Riis-Johansen opererer med en litt for snever definisjon av hva det vil si å være bonde. Traktorkompetanse er nettopp den kompetansen som i størst grad blir brukt for å skyve odelsjentene ut av odelskampen. …
På den nyleg avslutta konferansen om matprisar og matvaretryggleik som vart held av dei Sameinte Nasjonar (SN) sin organisasjon for mat og landbruk (FAO) i Roma var det ei syrgjeleg semje om at svaret på verdas elende denne gongen ikkje berre er frihandel, men meir frihandel. Problemet vert større når heller ikkje folk som me ønskjer å ha tillit til greier å rette merksemda mot anna enn skinnproblem og syner seg heilt ute av stand til å bryte med brutalitetsdoktrinen frå Milton Friedman.
Slik eg les Atle Sommerfeldt og Helene Hoggen frå Kyrkas Naudhjelp (Ny Tid 18. april 2008) og deira desperate ropt etter den gamle oppskrifta åt Chicago økonomane, er det effekten av argumentasjonsmåten deira som uroar meg mest. Deira skinnkritikk av verdas handelspolitikk bidreg einast til å skape konsensus om nett den same handelspolitikken. …
Av Bjørn Egil Flø
Å sprøyte enno meir pengar inn i satsinga på økologisk landbruk og tru ein skal få auka produksjonen av den grunn vil vere jamgodt med å bere fôr til ein daud hest. Den einaste farbare vegen om ein ønskjer å auke produksjonen av norske økologiske landbruksvarer, er å prøve å forstå bondekollektivets moralske verdiar og freiste å tilpasse verkemidla til det ein finn der.
Norsk landbruk er, som alt anna landbruk i verda, tufta på ideen om å produsere mat og fiber. Fyrst til bonden sjølv og bondens familie, men etter kvart som produktiviteten har auka har kvar bonde greidd å livberge fleire og fleire munnar. Den drivande krafta bak denne prosessen har vore viljen til stadig å verte ein betre bonde og resultatet har ein kunne telja kvar haust. Det har lege spreitt utover markane som traktoregg og vitna om bondens plassering i grendas dugleikshierarki. Mi hypotese er at bondekollektivets moralske vektlegging av produktivistiske mål svekkar vilkåra for ei frivillig økologisering av landbruket. Det finst med andre ord ein moralsk økonomi som definerar kva god agronomi er og som hindrar ei frivillig omlegging til eit meir økologisk berekraftig landbruk. …
Av Bjørn Egil Flø
Ei matvarekrise har heimsøkt oss igjen. Over heile verda finn me familiar som nett i denne stund kjenner krisa på kroppen. Millionar av menneske i minst eitt dusin land er ute av stand til å skaffe den maten dei treng. Dei lyt gå svoltne ikring i gatene og sjå feittdrypande kyllingar henge på utstilling i kjølediskane. Frå Egypt til Indonesia, frå Haiti til Thailand og i store delar av Afrika sør for Sahara kan me dagstøtt vere vitne til valdelege gateopprør som fylgje av ein gnagande frustrasjon over aukande matvareprisar og ein stadig meir reell matvareknappleik. Og regjeringane byrjar kjenne pusten av mobben i nakken, for kvar dag som går opplever dei lægre odds for å overleve politisk. FN-analytikarar og annan forskingsbasert ekspertise omtalar krisa som den verste som har råka verda sidan fyrst i 70-åra, men sjølv trur eg ho er endå verre. FN trekkjer fram fire hovudfaktorar for å forklare det som skjer: 1) etterspurnadsauke, 2) avlingssvikt, 3) omdisponering av jordbruksareal og 4) aukande oljepris. Eg skulle ønskt dei også kunne bruke litt ressursar også på å kome opp med eit svar på korleis me kunne la dette skje igjen. …
Av Bjørn Egil Flø
Ein ven av meg har kviskra meg i øyro at 
Fosen trafikklag har foreslått å redusere rutetilbodet til Froan enno ein gong. Dette vesle øysamfunnet som strekker seg nokre titals sjømil nordover omlag ein halvannan time utanfor trøndelagskysten i Frøya kommune vil dermed få ytterlegare innskrenka moglegheiter til å kome seg opp av hengemyra moderniteten har ført med seg.
Dette for meg til å tenke på vår eminente ordkløyvar og låtskrivar Øystein Sunde. I 1971 skreiv han ei låt han kalla ”Det året det var så bratt”. I teksta heiter det ein stad at ”det er lengre til London enn med fly”, og til tider kan det vere på sin plass og minne om det. …
Av Bjørn Egil Flø
Hjå sportsfiskarar verda over er fiske etter 
anadrome laksefiskar, rekna som det edlaste av alt sportsfiske. Grada av eksklusivitet ser ut til å auke i takt med at vasstemperaturane fell og oksygeninnhaldet i vatnet stig på vegen nordover langs breiddegradskalaen. På kjøpet føl gjerne sceniske omgivnadar og lange lyse sumarnetter som bidreg med sitt til at sjølv dei tettaste myggsvermane lettare kan ignorerast.
Stadig fleire, både her til lands og hjå våre naboar i vest, frå Skottland via Shetland, Færøyane og Island til Grønland, har opptekt potensialet som ligg i desse ressursane. Eit potensiale ikkje berre for inntekt, men også for meiningsfullt og interessant arbeid som byr på ei rekkje utfordringar innan ei serie profesjonar. …
Kontaktinformasjon:
RURALE REFLEKSJONAR 