Taust om bygdebarnas fedme

Av Bjørn Egil Flø, Reidun Heggem, Johan Fredrik Rye og Gjertrud Stordal

 

 

I den norske selvforståelsen finnes den gode, sunne og naturlige barndommen et sted ute på den idylliske landsbygda. Det er en rådende oppfatning blant folk at barn har det bedre på bygdene enn i byene. Så viser det seg at bygdebarna også sliter med moderne livsstilsproblemer, kanskje enda mer enn barna i byen. Blant annet kan det synes som om bygdebarn sliter mer med overvekt og fedme enn bybarn. Det er det dessverre alt for få som ønsker å snakke om.

Flere nye studier antyder at bygdebarna sliter mer med vekta og står i større fare for å utvikle påfølgende livsvarige helseproblemer enn barn som vokser opp i byene. Likevel er det merkverdig få som problematiserer oppvekstvilkårene i bygde-Norge.

I stedet lever troen på bygda som det ideelle oppvekststed videre.

Som bygde- og barneforskere tror vi det er på tide at det norske samfunnet tar opp mytene om bygdeidyllen til ny vurdering. Ikke det at det nødvendigvis er verre å vokse opp på bygda enn i byene, men bygdebarndommen er heller ikke uten problemer.

Bygdebarna fortjener at eksisterende, unyanserte myter om bygdebarndommen gås etter i sømmene. …

Rural fedme
Overvekt er en av vår tids folkesykdommer, og rammer både barn og voksne over hele landet. I utlandet har man lenge kjent til at problemet er spesielt utbredt på bygdene. I studier fra utlandet pekes det på at bygdefolk ofte tjener dårligere og har lavere utdanning enn folk i urbane strøk, to forhold som vanligvis peker mot livsstiler som i sine konsekvenser i mindre grad er helsebringende.

Man skal være forsiktig med å overføre slike forskningsresultater til Norge, spesielt ettersom den norske bygda skiller seg fra andre lands bygdesamfunn. Likevel er det verdt å merke seg at også norske studier de senere årene har vist tilsvarende resultater her hjemme.

Blant annet konkluderer en undersøkelse publisert i Journal of Public Health at det er en klar geografiske dimensjon i den norske fedmeproblematikken. Mest overvektige er barna i Nord-Norge. Også St. Olavs hospital i Trondheim rapporterer om en tydelig rural dimensjon i sitt fedmearbeid. Over halvparten av alle barna som får behandling for overvekt ved sykehuset, er fra bygda.

Kompliserte forklaringer
Forskning gir ikke et entydig bilde av hva det økende fedmeproblemet skyldes og mange spørsmål står ubesvarte. Generelt vises det til at overvekt og fedme må forklares ut fra komplekse kombinasjoner av mange faktorer, så som arv, kostholdsendringer, utdanning, familieøkonomi, fysisk aktivitet og andre kulturelle livsstilsulikheter. Vi vet lite om hva som gjør at de norske bygdebarna rammes hardere av fedme og overvekt enn andre barn, men lat oss likevel kort antyde noen forhold som peker seg ut som mulige forklaringer.

For det første er det mange faktorer som antyder at bygdesamfunnenes sosiale struktur bidrar til økende grad av overvekt og fedme. På bygdene bor og arbeider mange grupper som tradisjonelt har, fra et fedmeperspektiv, uheldige kostholds- og aktivitetstradisjoner.

Videre vet vi at folk med høyere utdanning er mindre overvektige enn andre, samtidig som bygdefolk peker seg ut med et lavere utdanningsnivå enn folk i byene.

Den spredtbygde bosetting på bygdene er trolig også en del av forklaringen. Grendeskoler og kulturelle aktiviteter sentraliseres, og bygdebarna er etter hvert blitt storbrukere av skolebuss og foreldretransport. Satt på spissen: mens by-barna springer rett ut av klasserommet og på fotballøkka, sitter bygdebarna stille på skolebussen. Når man først er hjemme, er det gjerne langt til nærmeste lekekamerat, og det er kanskje lettere å sette seg til foran tv’n eller PC’en enn å organisere transport.

Samtidig har bygdefolk flest naturen tett innpå seg og organisasjonslivet med idretten som et viktig element står sterkt på bygda. Dette er et av de mange paradokser som antyder at den rurale fedmeproblematikken er mer komplisert enn det som kjapp synsing kan forklare.

Den gode bygdebarndommen?
Det vil være et viktig bidrag til å forstå hvorfor overvekt og fedme er et økende problem at man begynner å nøste i den rurale overvekten. Det krever at folk, både i bygd og by, er villige til å ta opp til ny vurdering forestillingene om bygdebarndommen som en udiskutabel ”naturlig” størrelse.

I den norske folketroen, helt fra nasjonalromantikken på 1800-tallet, har bygdene stått sterkt i folks bevissthet som det gode, naturlige og trygge samfunn. Spesielt gjelder dette forestillinger om den gode barndommen. Den finner sted et eller annet sted utenfor byen, lengst mulig vekk fra byens larm og kaos, anonymitet og rastløshet, forurensning og kriminalitet.

Bygdebarns økende fedmeproblemer rokker ved denne forestillingen, og viser at den ikke lenger kan taes for gitt. Også på bygdene har det moderne samfunnet gjort sitt inntog, med alle dens positive og negative utslag. Å være barn på bygda er ikke lenger, og har heller kanskje aldri vært, et vern mot modernitetens farer.

Mer enn kalorier
Det økende fedmeproblemet blant barn på bygdene kan kanskje også sees på som et symptom på noe mer, og man kan spørre seg hvordan det egentlig står til med barna som vokser opp i Norges bygder og distrikter. Skjuler det seg flere sosiale problemer bak de overvektige kroppene?

For overvekt blant bygdebarn handler om mer enn forholdet mellom inntak og forbruk av kalorier. Barns livsstil er blant annet avhengig av foreldrenes livsstil, og barns overvekt må ikke sees på som et isolert fenomen, men et fenomen som inngår i praksiser der foreldrenes tilrettelegging og utforming av kosthold og aktivitet står sentralt. Bygdebarns overvektsproblemer bør studeres i lys av familiens livsstil som helhet, både økonomisk og sosialt.

Samtidig lever barn i dag sine liv på flere arenaer enn i familien. Barn inngår i mange ulike sosiale kontekster som har innvirkning på barndommen, skole, lokalsamfunn, venner og jevnaldringsmiljø. Barn er i stadig økende grad regnet som målgruppe for markedsføring og aktører i forbrukersamfunnet, og vi vet lite om hvordan bygdebarn tar del i den generelle forbruksveksten.

Skal tiltak for å redusere problemet ha noen effekt, bør man ha grundig kjenneskap til hva fenomenet handler om og hva det skyldes.

Myter for fall?
Ingen vet med sikkerhet hvor stort bygdenes fedmeproblem er, og enda færre er kjent med årsakene. Så lenge man slår seg til ro med mytene om den rurale idyllen og den gode, trygge og sunne bygdebarndom, vil man heller ikke få slik kunnskap.

Derfor tror vi det er på tide med en ny debatt om bygdebarndommen, og den bør fortrinnsvis bygge på kunnskap heller enn myter.

Bjørn Egil Flø, Norsk senter for bygdeforskning
Reidun Heggem, Norsk senter for bygdeforskning
Johan Fredrik Rye, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
Gjertrud Stordal, Norsk senter for barneforskning

Artikkelen har stått på trykk i Aftenposten 23. desember 2008

2 Comments on “Taust om bygdebarnas fedme

  1. Anonym writes:Jøss, takk for dette innlegget som går rett inn i diverse observasjonar. Har aldri køyrd så mykje bil som då eg budde på bygda – gratis og rikeleg med parkering mot å bu sentralt i ein by der eg kan/må traska gatelangs til alt. Når eg no har småbarn så er det keisamt for ei sosial, lita jente å vera på hytta i ei lita bygd når det er dårleg vær eller vinter av di alle er inne, og det er langt til "aktivitetane".

  2. Takk for kommentaren, du er inne på noko vesentleg der trur eg… kanskje ser me to hovudforklaringar til problemet – eit strukturelt og eit kulturelt.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

w

Koplar til %s