Arkiv
BJØRN EGIL FLØ FRODE FLEMSÆTER Gjennom heile etterkrigstida har det skjedd ei diversifisering av utmarksbruken. Er tida no inne for nye alliansar? UTMARK, sjølve ordet vitnar om noko få av oss tenkjer over til dagen. Alle som har prøvd å omsetje utmark til engelsk – eller kva anna språk som helst – har merka at det ikkje let seg omsetje. Til det er utmarka vevd så tett inn til kulturen vår, til… Les meir
BJØRN EGIL FLØ Dette innlegget er levert som kåseri på den heildigitale konferansen Grønn hyttelab EG ER INVITERT til å halde eit kåseri for Grøn hyttelab, ein heildigital konferanse som NTNU, Oppdal kommune og Nasjonalparken Næringshage skal arrangere i dag. Men eg anar ikkje kva eg har der å gjere. Eg kan ikkje forstå kvifor arrangørane har bedt meg om å kåsere om hytter og det… Les meir
Av Sæbjørn Forberg Bygdeallmenningane forvaltar og skaper store verdiar. Kvart år tilfører bygdeallmenningane jordbruket verdiar for 40 millionar kroner i form av virkesrabattar og tilskot. Beite for 10 000 storfe og 70 000 sauer kjem i tillegg. Det same gjer verdien av lokal tilrettelegging for jakt, fiske og friluftsliv. Årleg dreier dette seg om minst 5 millionar kroner. Dette er tal frå ei spørjeundersøking til medlemmane av… Les meir
Av Astrid Een Thuen og Torbjørn Tufte Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, sier Ja til gras, beite og sjølforsyning, i Nationen 26/3-2019. I Klassekampen 29. mars følger Alf Skjeseth opp ønsket til Hoff om sterkere prioritering av gras og beite opp mot de kommende jordbruksforhandlingene. Skjeseth skriv: «Medan Bondelaget heller ikkje i år ser ut til å stille spørsmål ved volumvekst som ufråvikeleg… Les meir
Av Matthew Hoffman Da skrantesjuke ble oppdaget, behandlet myndighetene utbruddet som en akutt nødsituasjon. De handlet raskt for å gjennomføre kontrolltiltak, som inkluderte utryddelse av bestanden i det berørte området. Det var minimal involvering av de berørte partene; biologisk kompetanse ble prioritert over samfunnsfaglig innsikt; og lite hensyn ble gitt til sosiale effekter av tiltakene. Men den raske aksjonsrettede handlemåten slo tilbake: viltforvaltningsmyndighetene møtte sterk motstand fra publikum,… Les meir
– sentrum og periferi i den nye økonomien Av Bjørn Egil Flø LAT MEG FÅ lov å ta til orde for tvilen. Den kom til meg for nokre månadar sidan då eg saman med nokre kollegaer hadde invitert til ei arbeidsgruppe i samband med den Nordiske bygdesosiologi konferansen i Akureyri på Island. ”Rural development and the transition to the bioeconomy” var tittelen på arbeidsgruppa og det sentrale spørsmålet var… Les meir
Av Bjørn Egil Flø DET VEKS OPP ein ny økonomi i grendene. I hjulspora etter det gamle bondesamfunnet veks det fram ein ny rural økonomi. Frå å ha produsert varer for eksport ut av bygda, varer som vert konsumert i byane og tettstadane under fossane, lokkar den nye bygda til seg forbrukaren for å konsumere vara i grendene. Skilnaden mellom det nye og det gamle ligg i relasjonen mellom nettopp produksjon… Les meir
Av Torbjørn Tufte Statsvitar, AgriAnalyse Blekket var knapt turt på framlegget om å avvikle konsesjonslovane på eigedom, før regjeringa fremja at dei vil utgreie privatisering av Statskog. Målet om å selje seg ut av Ambita, Baneservice , Cermaq, Entra Holding, Flytoget, Mesta, SAS og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter var alt kunngjort. Det får så vere, for fleire vil komme på denne lista i tida framover. Arealressursar som, skog, fisk,… Les meir
Av Erling Berge Når naturvernbyråkratiet vernar eit område, burde dei da bry seg om kva grunneigarar og bygdefolk «føler»? Kva naturvernbyråkratar vil svare på spørsmålet veit eg ikkje. Eg veit at litt for mange av lokalbefolkninga har negative kjensler rundt vernevedtak. Og eg ser ut frå forsking i andre land at slike negative kjensler ofte har ein langsiktig negativ verknad for verneformålet. Så ut frå forskinga burde naturvernbyråkratiet opplagt bry… Les meir
Av Anders Bryn. Forsker, Naturhistorisk museum, UIO og Bjørn Egil Flø. Forsker, Norsk senter for bygdeforskning Gjennom Klimaforliket ble flertallet i Stortinget enige om en rekke forebyggende og avdempende klimatiltak. Det mest dagsaktuelle forslaget er at skogplanting på nye arealer i Norge kan øke opptaket av klimagassen CO2, og dermed bremse drivhuseffekten. Dagens fagkunnskap tilsier at dette ikke er et effektivt klimatiltak og at de negative bivirkningene er omfattende. Dessuten vil tiltaket… Les meir
Kontaktinformasjon:
RURALE REFLEKSJONAR 