Av Matthew Hoffman         Da skrantesjuke ble oppdaget, behandlet myndighetene utbruddet som en akutt nødsituasjon. De handlet raskt for å gjennomføre kontrolltiltak, som inkluderte utryddelse av bestanden i det berørte området.  Det var minimal involvering av de berørte partene; biologisk kompetanse ble prioritert over samfunnsfaglig innsikt; og lite hensyn ble gitt til sosiale effekter av tiltakene. Men den raske aksjonsrettede handlemåten slo tilbake: viltforvaltningsmyndighetene møtte sterk motstand fra publikum,… Les meir