Av Bjørn Egil Flø
15 milliardar dollar i almisse er det som skal til for å sikre at vestlege agrobusiness selskap for halde fram sin systematiske plyndring av fattigfolks jordbruksland. For det var omtrent det som kom ut av G8 møtet sine drøftingar av verdas matvarespørsmål i L’Aquila i Italia førre veke. I over 20 år har det internasjonale samfunnet systematisk ignorert matvarespørsmålet og vona at ein eviggrøn revolusjon skulle greie å halde svolten frå dørene i all framtid. Men ved inngangen til 2007 fekk me dei fyrste signala om at revolusjonen var falma i fargen. …
Av Bjørn Egil Flø
Har du opplevd det? Har du opplevd å stå ved rekka av hurtigruta og sjå mot land å tenke; kva gjer dei her? Eller å køyre langs dei einsame bygdevegane våre med langlysa på og tenke; kvifor bur folk her?
Jau da, me forstår det når me ser gardsbruka. Me forstår det når me ser eit av dei mange velstelte vestlandsbruka med 70-tals fjøs og tilhøyrande tårnsiloar, me forstår det når me ser dei korrekt kvitmala våningshusa kledd med vestlandspanel, sjøvendt ark og skifer på taket. Me forstår det også når me passerar eit av dei mange karakteristiske trøndertuna med den smale og altfor lange hovudlåna som saman med dei andre bygningane krinsar om gardsplassen som eit vernande fort mot den gnagande kalde elvedalskjella ein tidleg vårmorgon. Me forstår det også når me ser det fancy arkitektteikna designarhuset ytst ute på ein bergknaus som opnar seg mot det frodande storhavet eller like gjerne mot den spegelblanke fjordarma som breiar seg ut framom den glaskledde fasaden og inngår som ein naturleg del i den postmoderne innreidde installasjonen som skaper basisen for kreativiteten for det unge paret med dei frie yrkja som veit det er lengre til London frå Holmenkollen enn frå Haram. …
Av Torbjørn Tufte
I debatten kring internasjonal handel og grensevern kan ein lett få inntrykk av at EU står fram som den liberale handelsblokka, medan vi ”norrbaggare” står som forsvarar av proteksjonisme og tollvern. Særskilt er dette eit inntrykk som festar seg når EU-ambassadøren i Noreg, Percy Westerlund, kommenterar dei bilaterale forhandlingane mellom EU og Noreg.
Gjennom EØS-avtala fell grensevernet for industri vekk. Det vil seie at i handelsrelasjonane mellom Noreg og EU møter føretak frå EU eit norsk grensevern berre på landbruksvarer. Medan norske føretak møter grensevernet til EU både på landbruk og fisk.
Internasjonal handel omfattar likevel meir enn EØS. Og i eit globalt perspektiv vert skilnadane mellom handelsregima til EU og Noreg tydlege. Det norske handelsregimet er langt meir ope mot omverda enn tilfellet er for Unionen. Marknadstilgangen for dei 122 WTO-medlemane utanfor EØS kan illustrere dette. …
Av Frank Egil Holm og Bjørn Egil Flø
Når gassisk militære kjeppjagar Ravalomanana og set den vasskjemde gutungen Rajoelina i statsleiarstolen handlar det i botnen om slike som Trygve Hegnar og hans meiningsfellar sine grådige krav om stadig billigare mat.
For sjølv om årsakene til statskuppet på Madagaskar er mange og kompliserte var det likevel inngåinga av ei jordleigeavtale me ikkje har sett maken til sidan føydalismen som fekk begeret til å renna over for dei elles så tålsame gassarane. Midt i hjartet av Madagaskars beste jordbruksland har det sørkoreanske gigantselskapet Daewoo Logistics sikra seg ei 99 år lang leigeavtale som skal syte for at den oppveksande sørkoreanar ikkje skal måtte gi opp sitt urbane liv i Seoul og verte tvinga til å finne fram att hakkegrevet og dyrke jorda på si heimlege halvøy. …
Av Bjørn Egil Flø
Tenk deg at eg ringte på døra di ein dag og fortalte deg at hagen din var som skapt for epledyrking. Dette samstundes med at alle solemerke synte skyhøge epleprisar og stadig aukande etterspurnad etter både konsumeple, saft, sider og syltetøy, ja endatil prisane på eplekaker var i ferd med å nå ukjente høgder.
Tenk deg so at eg tilbaud deg ti kroner i året for kvart epletre eg planta, men i kontraktutkastet eg synte deg stod det at eg skulle ha alle epla som treet bar fram, det gjaldt også fallepla.
Ville du ha inngått ei slik kontrakt med meg? Sjølvsagt ikkje, ikkje så lenge du hadde høve til å velje. Nei, då skulle du heller ha planta dine eigne epletre og sjølv satsa som fruktbonde.
For det er så lageleg tilordna her i verda, me likar ikkje at nokon utnyttar verken oss eller andre. Me vil at alle skal ha sin rettmessige del av verdiskapinga og når det å produsere verdiar inneberer at enkelte må ta tyngre bører, vil me at dei skal ha godtgjort for børene dei ber. Det er grunnleggande for oss menneskjer det, me kallar det rettferd og nokre refererar til det som om det skulle vere ein sans. …
Av Bjørn Egil Flø, Reidun Heggem, Johan Fredrik Rye og Gjertrud Stordal
I den norske selvforståelsen finnes den gode, sunne og naturlige barndommen et sted ute på den idylliske landsbygda. Det er en rådende oppfatning blant folk at barn har det bedre på bygdene enn i byene. Så viser det seg at bygdebarna også sliter med moderne livsstilsproblemer, kanskje enda mer enn barna i byen. Blant annet kan det synes som om bygdebarn sliter mer med overvekt og fedme enn bybarn. Det er det dessverre alt for få som ønsker å snakke om.
Flere nye studier antyder at bygdebarna sliter mer med vekta og står i større fare for å utvikle påfølgende livsvarige helseproblemer enn barn som vokser opp i byene. Likevel er det merkverdig få som problematiserer oppvekstvilkårene i bygde-Norge.
I stedet lever troen på bygda som det ideelle oppvekststed videre.
Som bygde- og barneforskere tror vi det er på tide at det norske samfunnet tar opp mytene om bygdeidyllen til ny vurdering. Ikke det at det nødvendigvis er verre å vokse opp på bygda enn i byene, men bygdebarndommen er heller ikke uten problemer.
Bygdebarna fortjener at eksisterende, unyanserte myter om bygdebarndommen gås etter i sømmene. …
Av Svein Frisvoll
Som mange andre bygder i Romsdalen har òg bygda mi hatt ei levande avhaldsrørsle, og som vanleg var, fylgde fråhaldsrørsla ættene. I mi ætt var det skralt med fråhaldsfolk, så sjølv har eg berre kortvarig praktisert fråhaldet når tømmermennene har banka anger og skam i skallen.
Ska me tru lokalhistorikar Bjarne Skorgen si Gards og ættesoge for Nesset, band VI, er ikkje periodeavhald nok, om ein ynskjer seg ein plass i bygdas kollektive minne. Om heidersmannen, heradskasseraren, bibliotekaren og bygdehøvdingen Bersvein Leirvoll skriv han ”…han var frå sin tidligaste ungdom interessert i kulturelt arbeid. I 1929 stod han i brodden for bygging av ungdomshus i bygda, og seinare fekk han reist losjehus på eiga tomt. Han la ned eit stort arbeide innan fråhaldsrøyrsla.»
Sjølv hugsar eg Bersvein mest som ein eldre kar kjørande kringom bygda i ein grå Simca 1100. Motorrusen tyda på at Bersvein var ein mann som, i alle fall på sine gamle dagar, var raus med clutchbruken der han rakla i veg i gangfart. …
Av Bjørn Egil Flø
I ei tid då tillita til dei vasskjemde stjerneøkonomane i verdsbanken, det internasjonale pengefondet og verdas handelsorganisasjon vert stadig meir frynsete og våre heimlege næringslivsjournalistar skriv lange artiklar om finanskrisa som einast fortel oss at dei manglar grunnleggande kunnskap om kapitalismen, er det godt å lese Rune Skarstein si siste bok; Økonomi på en annen måte.
Gjennom eit solid handverk i økonomisk historie, vitskapsteori og statsvitskap syner samfunnsøkonom Skarstein oss at han er ein heil vitskapsmann. Boka ber undertittelen ”Makt og penger fra europeisk føydalisme til globalisert kapitalisme” og skapar med det forventingar om ei grundig og omfattande framstilling. Då er det gledelig å kunne seie at boka innfrir. ’Økonomi på en annen måte’ er med andre ord ei sjeldan bok frå ein sjeldan økonom. …
Av Bjørn Egil Flø
Den som har fylgt med i avisa Nationen ei tid, kan umogleg ha unngått å ha lagt merke til ei omvending. Det er ei omvending som ikkje står tilbake for den me lærte å kjenne i vår barndom gjennom søndagsskulens vitnesbyrd frå Galilea og bygdene aust om Jordan. Det var vist ikkje måte på alt som der hadde skjedd og vende me oss berre til trua så skulle enno større ting skje her.
Og no, no tykkjest altså mesta heile Bygde-Noreg vere heimsøkt av same lovnadane om frelse og velstand til grendene om me berre startar å tru. Men denne gongen er det ikkje hyrdane på betlehemsmarkane me får høyre om, nei denne gongen stammar vitnesbyrda frå Rhône, Toscana eller Parma. For ute i verda, hevdar dei, der har folket vendt seg til den franske småbrukarsonen og sosiologen Pierre Bourdieu. Det nye testamentet heiter Distinksjonen og vart utgitt for fyrste gong i 1979. …
Av Oddveig Storstad
Før et nytt produkt lanseres på markedet har det vært gjenstand for omfattende markedsundersøkelser – vil forbrukerne ha produktet vårt? Få ”produkter” har vært gjenstand for flere markedsundersøkelser enn genmodifisert mat. Gjennom flere år har et utall aktører gjennomført en rekke undersøkelser, med ulike metoder, for å avdekke hvordan forbrukerne stiller seg til slike matvarer. Svaret har alltid vært det samme: dette er produkter som majoriteten av forbrukerne ikke ønsker. De fleste produsenter ville for lengst tatt hintet og skrinlagt produktet. Så er ikke tilfellet for genmodifisert mat, produktene finnes allerede i butikkhyllene i mange land. Det er naivt å tro at de ikke kommer i norske butikker også, uavhengig av hva både norske politikere, forbrukere, bønder, næringsmiddelindustri og detaljisthandel måtte mene. Allerede i dag koster det norske bønder flere titalls millioner i året å kjøpe ikke-genmodifisert fôr framfor fôr framstilt av genmodifisert soya. Det er kun snakk om tid, for stilt overfor gigantiske næringsmiddelselskap har man lite å stille opp med. Kampen om genmodifisert mat viser at forbrukermakten er svært begrenset når det kommer til stykket. …
Kontaktinformasjon:
RURALE REFLEKSJONAR 