Arkiv
Av Torbjørn Tufte Statsvitar, AgriAnalyse Blekket var knapt turt på framlegget om å avvikle konsesjonslovane på eigedom, før regjeringa fremja at dei vil utgreie privatisering av Statskog. Målet om å selje seg ut av Ambita, Baneservice , Cermaq, Entra Holding, Flytoget, Mesta, SAS og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter var alt kunngjort. Det får så vere, for fleire vil komme på denne lista i tida framover. Arealressursar som, skog, fisk,… Les meir
Av Rose Bergslid, Bioforsk økologisk Bjørn Egil Flø, Bygdeforskning Unni Støbet Lande, Bioforsk økologisk Då den relativt lite landbrukskunnige RV politikaren Liv Finstad vart sett i NRK- studio for å forsvare Raud Valallianse sitt partiprogram i 1983, vart ho konfrontert med RV`s programfesta landbrukspolitiske mål om å auke sauetalet i Noreg. I mangel av noko meir fornuftig å seie leverte ho det NRK- legenda Herbjørn Sørebø seinare skulle hevda var den… Les meir
Av Erling Berge Når naturvernbyråkratiet vernar eit område, burde dei da bry seg om kva grunneigarar og bygdefolk «føler»? Kva naturvernbyråkratar vil svare på spørsmålet veit eg ikkje. Eg veit at litt for mange av lokalbefolkninga har negative kjensler rundt vernevedtak. Og eg ser ut frå forsking i andre land at slike negative kjensler ofte har ein langsiktig negativ verknad for verneformålet. Så ut frå forskinga burde naturvernbyråkratiet opplagt bry… Les meir
Av Katrina Rønningen, Forsker ved Norsk senter for bygdeforskning Målet om økning av norsk landbruksproduksjon med 20 prosent på 20 år gjør det nødvendig å klargjøre noen av premissene. Hvordan skal denne økningen skje? Hvem skal stå for den og hvor? Norge har siden bykset på FAOs matvareindeks i 2008 beveget seg fra multifunksjonelt landbruk og kulturlandskap som legitimering av landbrukspolitikken, til å fokusere på behovet for økt matvareproduksjon. De… Les meir
Av Margaret Eide Hillestad og Torbjørn Tufte, Landbrukets utredningskontor Europautredningen (NOU 2012:2) framstiller norsk landbrukspolitikk som noe spesielt og særegent. De skriver: ”norsk landbruk og deler av den norske landbruksbaserte matindustrien har vært og er relativt sterkt skjermet fra utenlandsk konkurranse, sammenlignet med EU-statene der det internt er fri handel med mat og landbruksvarer.” Det er nettopp her hele poenget ligger. EU er en tollunion. Dermed er Norge ett tollområde på… Les meir
Av Eva Fjellheim, Frode Flemsæter og Katrina Rønningen Norsk senter for bygdeforskning Samiske rettighetsspørsmål skaper debatt. Det siste halvåret har det særlig stormet rundt bruk og rettigheter i utmark, og ordskiftet har til dels nådd ufine høyder. Debatten preges av begrenset kunnskap om forholdet mellom utmarksressurser, rettigheter og etnisitet. Frykten for at samer skal kunne påberope seg nye og flere rettigheter i utmark på grunn av sin status som urfolk, står ofte… Les meir
Av Jostein Vik og Bjørn Egil Flø Me hadde skrive ein kronikk der me ønskja å syne at med den nye landbruksmeldinga har det oppstått ein ny situasjon for det norske landbruket. ”Nei da, det er slett ingen ny situasjon” høyrer me frå Vikabråten (Les motinnlegget frå Ole-Jacob Christensen her) ”… det har vore god latin i mange tiår at matproduksjonen skal følje folkeauken”. Mogleg det, men sjølv ikkje Ole-Jacob Christensen… Les meir
Av Jostein Vik og Bjørn Egil Flø Han har vore på misjonsferd dei siste vekene – statsråd Lar Peder Brekk – og i veska har han bore på det landbrukspolitiske ny-testamentet “Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords”. Eit ordrikt dokument på 301 sider, den tjukkaste landbruksmeldinga nokon sinne. Og på dei bondetillitsvalte sin felleslunsj slår dei vitsar om den til melodien frå Ole Ivars “Nei så tjukk du har blitt”,… Les meir
“Me har knapt sett eitt einaste gardsbruk”, sa den hollandske kvinna, ho var mesta overraska over spørsmåla me stilte. Vår interesse for kva turistane ser i det norske landskapet og særleg kva rolle jordbruket sitt kulturlandskap spelar for deira oppleving av Noreg var berre underleg for ho. Ho var då slett ikkje komen til Noreg for å sjå på jordbrukslandskap, snarare var det fråveret av dei flate monotone rapsåkrane som trakk ho,… Les meir
Det blir farleg når bygdefolk ser på bygda med byfolkets auge. Innanfor eksistensfilosofi nyttar ein metaforen ”å sitja i førarsetet i eige liv” for å illustrera det rom me menneske har til å velja korleis me ønskjer å leva liva våre og kva verdiar som skal leggjast til grunn. Ønskjer me å styra etter eigne interesser og engasjement, krev dette aktive val og aktiv handling. Det finst så mange rundt oss som… Les meir
Kontaktinformasjon:
RURALE REFLEKSJONAR 