RURALE REFLEKSJONAR

Arkiv

Av Jostein Vik og Bjørn Egil Flø     Han har vore på misjonsferd dei siste vekene – statsråd Lar Peder Brekk – og i veska har han bore på det landbrukspolitiske ny-testamentet “Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords”. Eit ordrikt dokument på 301 sider, den tjukkaste landbruksmeldinga nokon sinne. Og på dei bondetillitsvalte sin felleslunsj slår dei vitsar om den til melodien frå Ole Ivars “Nei så tjukk du har blitt”,… Les meir

“Me har knapt sett eitt einaste gardsbruk”, sa den hollandske kvinna, ho var mesta overraska over spørsmåla me stilte. Vår interesse for kva turistane ser i det norske landskapet og særleg kva rolle jordbruket sitt kulturlandskap spelar for deira oppleving av Noreg var berre underleg for ho. Ho var då slett ikkje komen til Noreg for å sjå på jordbrukslandskap, snarare var det fråveret av dei flate monotone rapsåkrane som trakk ho,… Les meir

Det blir farleg når bygdefolk ser på bygda med byfolkets auge. Innanfor eksistensfilosofi nyttar ein metaforen ”å sitja i førarsetet i eige liv” for å illustrera det rom me menneske har til å velja korleis me ønskjer å leva liva våre og kva verdiar som skal leggjast til grunn. Ønskjer me å styra etter eigne interesser og engasjement, krev dette aktive val og aktiv handling. Det finst så mange rundt oss som… Les meir

I disse dager jobbes det iherdig på mange hold for å utvikle en ny norsk landbrukspolitikk: Regjeringen tar sikte på å legge fram en ny melding til Stortinget til våren, samtidig som det i deler av opposisjonen snekres på alternative tilnærminger, som må være klare til et eventuelt regjeringsskifte. Til disse prosessene hentes det inn synspunkter og tallmateriale fra mange ulike hold. Oppgaven er imidlertid vanskelig for alle parter, som den har… Les meir

Ordskiftet om landets kommunestruktur har på nytt blusset opp. Behovet for kommunesammenslåing er tvingende, skal vi tro politikere og representanter for embetsverket. Siden frivillighet ikke hjalp, må det tvang til, hevdes det. Men før man griper til tvang bør flere elementer inkluderes i debatten, hevder gjestebloggerene Svein Frisvoll, Oddveig Storstad og Frank Egil Holm. Den pågående strukturdebatten springer nok en gang ut fra effektiviserings- og rasjonalitetshensyn, og det er derfor grunn til… Les meir

Av Reidar Almås     Er det plass til både fugl, fisk og folk i øyrekka Froan i Frøya kommune på Trøndelagskysten? No flyttar dei siste fastbuande frå Sauøya inn til fast-Frøya, mens 46 sjeler på Sørburøy held stand. Ei rekkje innlegg i det siste har reist spørsmålet om det norske samfunn står framfor eit val når det gjeld denne kystperla. Kommentator Erling Kjekstad i Nationen har til og med spurt om… Les meir

Av Torbjørn Tufte   Merkeordninga Beskytta nemningar, eller Beskyttede Betegnelser som det heiter på bokmål, er etablert i Noreg etter mønster frå EU. Dette er eit velkjent og viktig landbrukspolitisk verkemiddel der ei gruppe produsentar innanfor eit definert geografisk område vert gitt eineretten til ei produktnemning. Geografiske produktnemningar vert nytta for å verne landbruksproduksjonar mot konkurranse. Kjente produktnamn som alle sorterar under slike ordningar er; Parmaskinke, Feta, Roquefort, Parmigiano Reggiano, Manchego og… Les meir

Av Svein Frisvoll og Katrina Rønningen   Naturvern kan vekke sterke følelser og tydeliggjøre store interessekonflikter. Mange verneområder etableres med langdryge og konfliktfylte prosesser i for- og/eller i etterkant. Det kjempes om å få gjennomslag for interesser som kan være både motstridende og like legitime; det være seg biologisk mangfold, kulturminnevern, internasjonale forpliktelser eller nærings- og distriktsutvikling. Spesielt konfliktfylt kan det bli når ”storsamfunnet”, representert ved miljøforvaltningen, båndlegger ressurser og bosatte arealer… Les meir

Av Frank Egil Holm og Arild Kroken   På en togreise gjennom flat- og fjellbygder på Østlandet så Sigurd Hoel med forundring på alle de menneskene som klamret seg fast i alle disse tungdrevne grendene, bygdene og tettstedene. Dette fikk forfatteren til å stille spørsmålet ”bør det bo mennesker i Norge?” i et innlegg i Dagbladet i 1948. Spørsmålet er fortsatt relevant. Drøyt seksti år senere kan vi stille samme spørsmål i… Les meir

Av Jørund Aasetre   Hvem skal bestemme utviklingen på bygdene? Er det de som bor der og som selv får kjenne konsekvensene, eller er det den urbane middelklassen som søker å gjenskape bygdene ut fra sine verdier? Et næringsbruk skapt gjennom egen utvikling, eller et næringsliv i middelklassens bilde hvor folk lever på idylliske gårdsbruk og produserer gourmetoster og småskala økologiske jordbruksprodukter. Og hvor de som ikke driver med nisjeproduksjon av mat… Les meir