Norge gror igjen – hva så?

Av Andes Bryn, Nils T. Bjørke og Knut Almquist

 

 

I programmet «Brenner – historier fra vårt land» tok NRK oss nylig med på en dugnad i Telemark for å rydde skog og ta tilbake en tidligere åpen, solfylt samlingsplass. Helten samler bygda til dugnad, rydder opp og reiser hjem. Problemet er at når Brenner og NRK forsvinner kommer plantene – busker og kratt, og senere skog – tilbake og tar over.

Norge gror igjen. I løpet av de siste hundre åra har skogarealet økt med over 50 %. Det forventes å øke betydelig i årene framover, spesielt i kyst- og fjellregionene, noe som får store konsekvenser for deler av turistnæringen som lever av utsikten til vårt fantastiske natur- og kulturlandskap.

Den norske turistnæringen er viktig. Reiselivnæringen omsetter for over 100 milliarder kroner i året og utgjør over fem prosent av all produksjon i Fastlands-Norge. Hva vil skje om Norge gror igjen? Turistenes favoritt-veistrekninger står i fare for å bli grønne tuneller i skogen, og kulturminner og biologisk mangfold – som utgjør en viktig bit av det norske kulturlandskapet – forringes. Bedriftseiere i reiselivsnæringen påpeker at økt gjengroing i distriktene vil redusere tilgjengeligheten til landskapet, påvirke dets estetikk og variasjon, samt redusere turistenes opplevelse, noe som på sikt vil medføre lavere interesse for Norge som reisemål. …

I forskningsprosjektet Cultour har vi undersøkt hvor omfattende gjengroinga er og hvordan økt gjengroing påvirker turistenes landskapsopplevelser. Både norske og utenlandske turister svarer i vår undersøkelse at et variert og levende kulturlandskap styrker reiselivsopplevelsen. Resultatene viser at dersom gjengroingen fortsetter som før, vil nærmere 45.000 nye km2 utmark gro igjen med skog. Deler av denne skogen vil hindre utsikten fra blant annet veier og hoteller, samtidig som den reduserer landskapets variasjon og begrenser opplevelsen av det autentiske kulturlandskapet i Norge. Intervjuer med turister i ulike deler av landet sommeren 2009 viste at omfattende gjengroing med skog ville redusere deres opplevelse av det rurale Norge.

Undersøkelsene viser at gjengroinga vil påvirke ulike regioner forskjellig. Noen av områdene som vil bli hardest rammet av gjengroing og redusert sikt er blant de mest populære turistbuss-strekningene, som for eksempel fjellovergangene i Sør-Norge og kystområdene i Vesterålen og Lofoten. På fjellovergangen over Dovre viser våre simuleringer at mer enn 30 prosent av veistrekningene vil gro igjen med skog. Det samme gjelder høgfjellshoteller og hytter i Sør-Norge. I Oppland for eksempel, vil over halvparten av alle hotellene og over 8 000 hytter få tiltakende skogvekst i sine nære omgivelser. I lavlandet på Østlandet derimot, vil det være mindre gjengroing og dermed færre negative konsekvenser for reiselivsnæringen.

Reiselivsnæringen må tilby opplevelser som gir minner for livet. Å møte geiter og andre beitedyr er i seg selv en attraksjon for mange turister, norske som utenlandske. Husdyr som beiter fører til matproduksjon og hindrer at Norge gror igjen. Lokal matproduksjon i levende bygder er viktig for norsk identitet og matkultur. Lokal mat i levende bygder styrker den norske reiselivsopplevelsen ytterligere.

Det foregår en betydelig satsing på småskala reiseliv basert på vakre kulturlandskap og kulturminner. Noen eksempler er: Den Gyldne Omvei i Inderøy, Gardmillom i Gudbrandsdalen, Valdres natur- og kulturpark og Kyststier i Vesterålen. Dette reiselivet er avhengig av en økt innsats på landskapsskjøtsel, først og fremst gjennom utmarksbeiting, for å hindre at gjengroinga stjeler turistenes utsikt og gjør det ettertraktede natur- og kulturlandskapet mindre tilgjengelig.

Reiseliv er viktig for verdiskapningen i distriktene. Det samme er landbruket. Når Norge gror igjen, er vi de første til å se konsekvensene på nært hold. I mange områder kan ikke gjengroingen stanses. I de områdene bør vi kunne prioritere skogplanting med stedegne treslag, som gir langt større avkastning enn gjengroingsskogen. I andre områder, hvor turisttrafikken er større eller hvor viktige biologiske eller kulturhistoriske verdier er representert, bør vi styrke utmarksbeitinga og annen landskapsskjøtsel.

Kostnaden ved å opprettholde kulturlandskapet og et levende distrikts-Norge er lav, sammenlignet med livskvaliteten som spredd bosetting gir. Å ivareta kulturlandskapet vil gi en styrket reiselivs- og jordbruksnæring og også komme fellesskapet til gode. Vi kan ikke forvente at bøndene i lengden vil jobbe gratis for å holde kulturlandskapet åpent.
Gro Harlem Brundtland var genial da hun sa ”alt henger sammen med alt”. Neste år legger næringsminister Trond Giske frem reiselivsstrategien. Det er bra. Vi er spent på hvor mye plass som blir viet et av norsk reiselivs viktigste produkter – utsikt til naturen og opplevelser med kulturen. Vi håper næringsminister Trond Giske, landbruksminister Lars Peder Brekk og kommunalminister Liv Signe Navarsete sier ja til å møte oss for å diskutere en strategi for levende distrikter.

Turister har ikke med seg gardintrapp når de reiser rundt på norske veier på jakt etter storslagen natur og vakre kulturlandskap. Det kan vi heller ikke forvente.

Anders Bryn, Forsker, Norsk institutt for skog og landskap
Nils T. Bjørke, Leder, Norges Bondelag
Knut Almquist, Administrerende direktør, NHO Reiseliv

Innlegget har stått på trykk i Nationen den 6. desember 2011

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s