Froan-jubileum med bismak

Av Svein Frisvoll og Katrina Rønningen

 

Det er 30 år siden etableringen av Froan verneområde, og i dag synes frontene steilere enn da Froan ble vernet: En marginalisert Froan-befolkning og sterke brukerinteresser med krav om verdiskaping står mot verneinteressenes krav om naturvern. Konfliktene var tidligere mest knyttet til sel, men de siste 11 årene har gjentatte midlertidige oppdrettstillatelser i landskapsvernområdet stått i sentrum.

I den ene vektskålen ligger naturforvaltningens legitimitet og troverdighet og et dyreliv som anses å ha internasjonal verneverdi. Regional verdiskaping og distriktssamfunn ligger i den andre. For forvaltningen av verneområdet peker tre utfordringer seg ut: Avklare hva som er ment vernet, få avklart oppdrettsspørsmålet en gang for alle og vurdere om den gjeldende verneforskriften er hensiktsmessig. …

Verneforskriften definerer formålet slik: å verne om et rikt og interessant dyre- og planteliv og bevare leve- og yngleområdene for fugl, sel og andre pattedyr i et variert og egenartet kystlandskap. Tre ulike vernesoner skal sikre verneformålet: naturreservat, landskapsvernområde med dyrelivsfredning og dyrelivsfredningsområde.

En ting er hva som formelt defineres i forskriften, noe annet er hva forvaltningsmyndigheten innenfor rammene av sitt skjønn ser som verneformål. I vårt forskningsprosjekt ”Froan-scenarier” beskriver naturforvaltningen dette å være å bevare et relativt urørt referanseområde, hvis viktigste verneverdi er dets størrelse og relative isolerthet.

Naturreservat er vår strengeste vernekategori, og slik velegnet til å ta vare på referanseområder. Men et spørsmål er om det å bevare et urørt område som referanseområde er en legitim forvaltningsambisjon for landskapsvernområdet og dyrelivsfredningsområdet. Landskapsvern er en mildere vernekategori som kan åpne for og også betinge en del ressursbruk. Hvorvidt det er det rene, ”urørte” naturlandskapet eller kulturlandskapet man har ønsket å verne, sier forskriften ingenting om. Dyrelivsfredning skal beskytte faunaen. Med Naturvernloven, som fram til 1. juli 2009 var grunnlaget for Froan-forvaltningen (avløst av Naturmangfoldloven), kan dyrelivsfredning hjemles i paragrafer med strenghet tett opptil naturreservat, eller i ”mildere” paragrafer, som ligger nærmere den allmenne fredningsbestemmelsen i Viltloven. Froan-forskriften hjemler ikke en naturreservatlignende forvaltning i dyrelivsfredningssonen, mens naturforvaltningens ambisjon på mange måter forutsetter nettopp en naturreservatlignende forvaltning også i delene som ikke er naturreservat. Dette er problematisk all den tid dyrelivsfredningsområdet inneholder et lokalsamfunn.

I 2003 kom Froan på Ramsarlista (våtmarksvern). Norge må følge opp internasjonale konvensjoner. Samtidig ser vi at Ramsar-statusen nærmest får en mytisk karakter, der status og hva som kan tillates av bruk tilsløres. Forskningen har ikke kunnet påvise at dagens bruk i Froan er i strid med verneformålet. Sannsynligvis er det marine økosystemet det mest sårbare her, men det dekkes ikke direkte av vernekategoriene og forskriften slik den er utformet i dag.

Forvaltningsplan er et verktøy ment å løse konflikter rundt forvaltningen av verneområder. I Froan har man ikke lyktes å få ferdig en slik plan. Lokalt skaper oppstarten med forvaltningsplanarbeidet forventninger, som avløses av frustrasjon og sinne når planen uteblir. Dette skaper mistro og konspirasjon, som i sin tur svekker naturvernmyndighetenes legitimitet og autoritet. Samtidig er troen på forvaltningsplanen som mirakelkur overdrevet. Brukersiden forventer at forvaltningsplanen skal løse oppdrettsspørsmålet og slå fast at oppdrett kan skje på permanent basis i landskapsvernsonen. Naturforvaltningen kan på sin side ikke gå ut over det forskriften åpner for. Istedenfor å løse striden, blottlegges uenighetens grunnfjell: Brukerinteressene som ønsker oppdrett i landskapsvernsonen, ser ingen ting i Froan-forskriften som tilsier at oppdrett ikke kan finne sted. Naturforvaltningsaktørene ser ikke noe å hjemle oppdrettsaktiviteten i, og anser følgelig at oppdrett ikke er forenlig med verneformålet.

Siden 2000 har et Miljøverndepartement med vekslende politisk ledelse satt Fylkesmannens og Direktoratet for naturforvaltnings argument om at Froan-forskriften ikke hjemler oppdrett til side. Dette får Fylkesmannens miljøvernavdeling til å føle seg frikoblet fra det heteste stridsspørsmålet, og forvaltningsplanarbeidet får liten framdrift.

Etter et tiår med midlertidige oppdrettstillatelser i Froan er det på høy tid at denne verkebyllen dreneres. Løsningen ligger slik vi ser det hos (politiske) nasjonale myndigheter. Det er de som har vedtatt verneforskriften, det er de som har fornyet de midlertidige tillatelsene, og det er de som har myndighet til å åpne for en eventuell revisjon av verneforskriften. Om det fortsatt er slik at nasjonale myndigheter ved Miljøverndepartementet ikke anser oppdrettsaktivitet i landskapsvernsonen i Froan å undergrave formålet med Froan-vernet, er det uholdbart at oppdrettskonflikten lever videre i forvaltningsprosessen. En åpenbar vei ut av den fastlåste floken er i så fall at verneforskriften revideres og oppdateres slik at den gjenspeiler de senere års verneplanarbeid i kystsonen.

En eventuell revisjon bør inneholde en kritisk sammenligning av verneverdiene i Froan med verneverdiene i nyere landskapsverneområder i kystsonen hvor det er åpnet for oppdrett (feks Sør-Smøla og verneområdene i Kystverneplan for Nordland). En slik sammenligning må særlig fokusere på Froan-verdienes sårbarhet når det gjelder oppdrett. Slik vi oppfatter Froan-situasjonen er det bare en slik gjennomgang som kan løse forvaltningsfloken en gang for alle.

Fylkesmannens avslag til videre oppdrett var forventet. Som forskere har vi her ingen mening om den konklusjonen. Men fylkesmannens anbefalinger om å få til en endelig avklaring, og oppfølging av dette i forhold til lokalsamfunnene i Froan, er helt i tråd med konklusjonene i vår forskningsrapport, der vi foreslår en revisjon som kanskje kan gjenreise Froan-vernets legitimitet, roe konfliktnivået og stille omkampene.

Svein Frisvoll
Katrina Rønningen
Norsk senter for bygdeforskning

En tidligere versjon av denne teksten stod på trykk i Adresseavisen 28. desember 2009

Les også:
«Ber om regelendring …». Adresseavisen 17. desember 2009
«Øya som nekter å dø». Ukeadressa 24. desember 2009
«Tid for «New Deal» i Froan», Kronikk av Hans Olav Brendberg, Adresseavisen 6. januar 2010
Kampen om gråsonene. Rapport, Norsk senter for bygdeforskning
Froan – kulturlandskap og kystlynghei i havgapet. Rapport, Norsk institutt for skog og landskap.
Bløtbunnsundersøkelser ved oppdrettslokaliteter. Raport, Norsk institutt for vannforskning.
Kartlegging og overvåking av sjøfugl og sjøpattedyr i Froan. Raport, Norsk institutt for naturforskning.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s