Bør noen bo i Holtålen?

Av Frank Egil Holm og Arild Kroken

 

På en togreise gjennom flat- og fjellbygder på Østlandet så Sigurd Hoel med forundring på alle de menneskene som klamret seg fast i alle disse tungdrevne grendene, bygdene og tettstedene. Dette fikk forfatteren til å stille spørsmålet ”bør det bo mennesker i Norge?” i et innlegg i Dagbladet i 1948. Spørsmålet er fortsatt relevant.

Drøyt seksti år senere kan vi stille samme spørsmål i Sør-Trøndelag – bør det bo mennesker i Holtålen? Eller i Tydal og Rennebu for den del? Innbyggertallet er vedvarende nedadgående i disse kommunene. Tydal har for eksempel mistet ti prosent av innbyggerne de siste ti årene. Distriktskommunenes ungdommer tar utdanning i større tettsteder og byer, og få av disse kommer tilbake. 100 norske kommuner kjemper om en håndfull potensielle tilflyttere av typen middelklassefolk som ønsker seg bort fra bylivets kjas og mas, og til den rurale idyllen. Utfordringen for norske distrikter er at det ikke er nok slike mennesker på flyttefot til at alle distriktskommuner med synkende folketall kan opprettholde en bærekraftig befolkning. Resultatet blir distriktskommuner med en uheldig skjevhet i alderssammensetning og/eller kjønnsubalanse i befolkningen. …

Rundt årtusenskiftet satte åtte sørtrønderske innlandskommuner disse problemene i fokus og utarbeidet, sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune, utviklingsprogrammet Blilyst. Blilyst har eksistert i snart sju år, og har opparbeidet seg en status som en utviklingsaktør som opererer i kontaktflaten mellom kommuner og fylkeskommune. Programmet har operert med årlige budsjetter mellom 13 og 15 millioner kroner, og har arbeidet på bred front innenfor bl.a. entreprenørskap i skolene, infrastruktur i form av bredbånd og næringshager, desentralisert høgskoleutdanning, verdiskaping i verneområder, ny næringsutvikling i landbruket, samt en lang rekke store og små kulturtiltak.

Både i oppgangstider og nedgangstider går de dominerende flyttestrømmene fra bygd til by, og mange utkantsamfunn rapporterer om færre møtesteder, og en svekkelse i sentral infrastruktur som butikk, post og offentlige kontorer. Nasjonale myndigheter har fremdeles som sitt viktigste prinsipp i distriktspolitikken at det skal være mulig å leve og bo i alle deler av landet. Dette skal stimuleres blant annet gjennom den smale distriktspolitikken, der utsatte kommuner og regioner skal inviteres med på programmer og satsinger som stimulerer utvikling for å motvirke nedgang i folketall, et svekket næringsliv og lavere attraktivitet som en følge av endringer i de store politikkområdene av avgjørende betydning for norske distrikter – f.eks. innen kraftkrevende industri, primærnæringene og Forsvarets virksomheter.

Bygdeforskning har nylig avsluttet en evaluering av Blilyst, og konkluderer blant annet med at Blilyst i all hovedsak har vært et godt gjennomført utviklingstiltak. Programmet har en størrelse som gjør Blilyst-organisasjonen til en relevant medspiller for mange av regionens idéhavere. Videre oppfattes det tydelige skillet mellom eiere (kommuner og fylkeskommune) og iverksettere (programstyre og prosjektledelse) som avgjørende for programmets arbeidsmåte der regionens felles utfordringer blir synliggjort, samtidig som man opplever en større grad av raushet kommunene imellom der nabokommunens eventuelle suksess også sees på som noe positivt for en selv. Blilyst har blitt en merkevare som har fått oppmerksomhet også utenfor regionen – en egenverdi som det vil være verdt å ta vare på videre også etter programmets avslutning i 2010. Mange aktører signaliserer at programmet bør videreføres i en eller annen form også etter 2010, og Bygdeforskning har i den sammenheng pekt på noen åpenbare utfordringer.

Folketallsutviklingen i regionen er samlet sett stabil, og med det bedre enn i sammenlignbare innlandsregioner som Nord-Østerdalen, Nord-Gudbrandsdalen og Indre Namdal. Et av hovedmålene med Blilyst var å bidra til å stanse befolkningsnedgangen, og slik sett kan programmet sies å ha vært vellykket. Likevel ser vi stor variasjon mellom kommunene. Midtre-Gauldal og Oppdal har opplevd stabil befolkningsvekst de siste ti årene, mens Rennebu, Tydal og Holtålen har opplevd befolkningsnedgang. Dette illustrerer en trend med intern sentralisering i regionen der regionens motorer styrker seg på bekostning av mindre nabokommuner. På sikt vil dette være uheldig for et mer langsiktig samarbeid.

Den kanskje største utfordringen Blilyst står overfor er ordførere og rådmenns kapasitet til å følge opp Blilyst i forhold til den oppblomstringen av regionale samarbeidskonstellasjoner vi har sett i midt-Norge de senere år. Flere av Blilyst-kommunene er med i Værnesregionen, Trondheimsregionen, Orkdalsregionen, Fjellregionen e.l. Stadig mer innholdsrike interkommunale selskaper, en delvis gjennomført NAV-reform og en varslet samhandlingsreform i helse-Norge vil legge fornyet press på kommunestrukturen også i Sør-Trøndelag. Blilystregionens ordførere og rådmenn har dermed et utall arenaer, konstellasjoner og samarbeidsrelasjoner å ta vare på, noe som vil true den betydelige oppmerksomheten Blilyst foreløpig har fått. Sør-Trøndelag fylkeskommune har forpliktelser på en lang rekke områder overfor fylkets 25 kommuner, og spørsmålet fylkeskommunen må stille seg er om Blilyst er den riktige måten å drive utviklingsarbeid på i åtte innlandskommuner. 13 millioner kroner er mye penger når vi snakker om regional utvikling i en håndfull distriktskommuner. Spørsmålet er likevel om det er nok penger til at Blilyst også i fremtiden får den oppmerksomheten programmet krever for at det skal være verdt å ta vare på. Arbeidsmåten er etablert. Organisasjonen er innarbeidet. Men, Blilyst krever aktiv oppfølging fra eierne for at programmet skal kunne utvikles videre.

Frank Egil Holm
Arild Kroken

Norsk senter for bygdeforskning

Innlegget har stått på trykk i Adresseavisen den 13. januar 2010

One Comment on “Bør noen bo i Holtålen?

  1. Heidi writes:Fy til dere som bare lar kulturarven råtne på tot ! i stedet for å selge dette til folk som virkelig setter pris på Norsk gammel Kultur

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s